
![]()
frå Adle de trøtte hestane, 1985,
ein kan ikkje sova for evigt eg mød’opp på posten for litt bere råd og får ei sjel fra i går vedd på brevvekt eg prøve spasera og strekka litt ud men velge å hoppa på trikken det e enkelt å fylga samtlige bud her på min vei te butikken
fortrinnsvis skjer det på kjykken ein kjenning eg har inntar maden i bad og hevde å ha funne lykken de lure kje meg, eg vett at ei ku e ein okse med unntag av pikken og at det samla tal dager i ugå e sju og at eg e på min vei te butikken
høgt øve de høgaste huså eg kan drikka ein innsjø, heilt uden å spy og entra et selskab i truså mon de gifte e gifte i drømmane òg eller vie seg te lega tikken mon me kan pradast ud uden at der bler bråg her på vår vei te butikken
sånn cirkus te to flasker rødvin i går va eg tri timar med håven blei og tri timar udrangla sløving i nesta liv eller det itte det ska eg finn’ud av heile teknikken imens får me pradast og det så må te her på vår vei te butikken Songen / diktet er svært typisk for det eg skreiv rundt 1983 –
85, då boka Adle de trøtte
|